Etter intens jobbing fra elevene i reisegruppa for å finansiere denne turen, og fantastisk planlegging av Jan Terje, var det klart for tidenes opplevelse. For en førstereis til Afrika og Sør-Afrika som undertegnede er, vil det ta tid å fordøye alle inntrykk etter en slik tur. For et land og for noen mennesker!
Etter at elevene på Jessheim vgs hadde sin innsamlingsaksjon og samlet inn kr 250 000,- til KwaXolo Impact, for å støtte byggingen av nytt skolebygg på Mhlabuhlangene school og brønnboring på Phatwha School, var iveren stor etter å få lov å komme å se hva pengene konkret hadde gått til. Forventningsfulle og spente ankom vi Durban den 9. februar, hvor Rolf og Rune møtte oss for å hjelpe oss med haugen med bagasje.
Jan Terje var vår trygge kjentmann på turen, og fraktet oss rundt med den største trygghet. Vi bodde i Ramsgate, i et koselig hus med hushjelp, kakkerlakker, basseng, apekatter i nabolaget og nydelig utsikt over det indiske hav. God stemning i huset til enhver tid, og eksemplariske ungdommer. Det var ingen sak å være oss voksne. Med 10 glade mennesker i samme hus var det herlig å finne ut at logistikken med bad, dusj og doss, frokost og tannpuss gikk på skinner, og at vi alle var på plass da klokka slo – til alle aktiviteter. For programmet var tettpakket.
Jeg vil gjøre et forsøk på å formidle noen av høydepunktene fra turen vår her:
Den første dagen vår i Sør-Afrika fikk vi blant annet besøke Phathwa School, som for oss ble en fantastisk opplevelse. Vi trengte ikke å pynte oss sa Jan Terje, noe vi stolte på… På Phatwa ble vi tatt imot av høvding Inkosi Xolo, lærere og rektor i flotte fargerike kjoler og høye heler. Vi smilte med, og kastet oss i praten så godt vi kunne – der vi blant fargeglade kjoler stod i våre grå og shortser og t-skjorter. En gjeng med grå mus fra Norge var altså på besøk. MEN: Vi tok på oss det fineste smilet vi hadde og fikk se, oppleve og smake på det rene vannet, som kunne hentes i den godt innlåste tappestasjonen. Vi fikk føle på den enorme takknemligheten fra lærere og elever over å ha fått rent vann til skolen. Dette var en stor begivenhet og jammen kom vi både i avisen South Coast Fever og på TV. Vi fikk også besøke skolene Tholimfundo og Thobigunya denne dagen, og vi var helt overveldet for hvilken mottakelse vi fikk, og hvor blide og glade alle var. Det var mange inntrykk å fordøye den første kvelden. Det at vi bommet på kleskoden, kom veldig i skyggen. Tenk at skoler med flere enn 1 250 elever ikke har tilgang på rent vann. Tenk at de er opptil 100 elever i klasserom som er like store som de vi har hjemme. Tenk at våre toalettfasiliteter er så langt fra hva de kan drømme om… Likevel fremstår de som gladere og mer takknemlige enn oss.
På dag to hadde vi vår eneste rolige morgen i huset, med lang og god morgenkaffe til den nydelige havutsikten. Deretter reiste vi på handletur og kjøpte skrivesaker til Mhlabuhlangene Junior Secondary School for penger vi hadde samlet inn blant lærerne på Jessheim vgs, og leker til Ritas barnehage, som heter Njilo Creche. Deretter reiste vi til Msenti hvor Victor tok imot oss og vi skulle få oppleve tidenes show. Her ble vi virkelig blåst av banen. Måpende satt vi og ble underholdt med sang, musikk og zuludans. På sprukket flisegulv danset de slik vi aldri har sett maken til.
Neste dag var vi klare for den offisielle åpningen av det nye skolebygget på Mhlabuhlangene, som elevene på Jessheim også har vært med å bidra til. Denne dagen tok vi jentene på oss kjoler (!) og vi var riktig så pene da vi reiste av gårde, selv om vi verken skulle på tv eller i avisa. Fantastisk kjøretur og mye å se på langs veien. Nydelig natur, blide vinkende mennesker over alt og 32 grader, men heldigvis litt overskya. Vi ble tatt imot med sang og dans i skolegården og en fantastisk stemning. En av elevene holdt en nydelig takketale som virkelig rørte oss. Det ble flere taler, sang, dans og bespisning før vi fikk se det nye fine skolebygget. Wow så flott det var. Vi fikk overlevert en plakett, som heldigvis viste seg å falle i smak. Det var mange hyggelige og rørende møter og gode klemmer mellom våre elever og elevene fra Mhlabuhlangene.
Opplevelsene stod i kø de neste dagene. Vi besøkte barnehagen Njilo Creche, og hadde med baller, bøker og leker. Så mange blide, glade og veloppdragne unger. Vi fikk se barna i læringssituasjon og også leke med dem ute i hagen. Her ble det gitt og mottatt utallige klemmer, og disse barna glemmer vi aldri. Den samme kvelden følte vi oss veldig privilegerte, da vi hadde middagsinvitasjon fra selveste høvdingen med frue. Her var det snacks, grillbuffet og hyggelig stemning rundt bordet. Stas at våre elever kunne by på litt sang – noe høvdingen virket å sette pris på.
Det neste på programmet var besøk på senteret som har fått en helt spesiell plass i hjertene våre: Siyakwazi. For en jobb som gjøres her, med omsorg og arbeid for familier som har barn med funksjonshemming og andre utfordringer. Vi ble mektig imponerte over hva de får til med små ressurser, og vi satt pris på omvisningen og innsikten vi fikk. Vi hadde med oss 10 stappa fulle bagger med klær til donasjon, som ble godt mottatt.
Deretter reiste vi videre til Ubuntu Abande Community centre og fikk se på noe av det de gjør for lokalbefolkningen. Blant annet utdanning av barnehagelærere og skreddere, for at de skulle kunne få seg jobb. De viste oss skoleuniformer og flotte kjoler som de syr. Her fikk vi også komme innom en liten barnehage som hadde svært enkle kår, som vi kjenner på en trang til å hjelpe neste gang vi får anledning. Vi kjørte på øde landeveier i vill og flott natur før vi inntok lunsj på Leopard Rock denne dagen. Fantastisk utsikt. Her måtte vi legge inn tid til en skikkelig fotosession, og bildene ble både mange, fine og morsomme. Etter lang dag avkjølte vi oss i heftige og forfriskende bølger på Ramsgate beach.
Lørdag var vi klare for workshop på Msenti, hvor vi alle deltok etter beste evne. Vi plantet grønnsaker, lærte noen enkle fakta og ord, stiftet mange nye bekjentskaper, danset, sang og laget teater. Vi kommer ikke hjem som zuludansere, men er fornøyde med egen innsats, og fikk delt noe av det vi selv kan – og til sammen ble dette til en flott forestilling. Denne dagen inneholdt også turens mest «spennende lunsj», da vi alle fikk hver vår skål med innvoller av ku. Både utseende, smak og konsistens var veldig «nytt» for oss… Innvollene ble supplert med god grillmat, og vi forsynte oss nok mest av det siste. Vi hadde med oss små eventyrsjokolader og det var hyggelig å kunne dele ut «et lite stykke Norge» til alle.
Søndag var det duket for tidenes gudstjeneste. Den varte i 2 timer til ende, og bestod av sang og flotte rytmer, høyt engasjement og en heftig preken vi for alltid vil huske. Vi konkluderte med at vi skulle hatt mer av dette i vår egen kirke. Etter å føle oss trygge på at vi virkelig var «blessed» tok vi turen videre til Riverbend Crocodile Farm. Opplevelsene stod i kø denne dagen også – og her var vi så heldige å få overvære krokodille-klekking. Vi fikk alle holde nyfødte krokodiller også. Så stas! Noen tøffa seg og bestilte krokodille i restauranten. Det vant over innvoller fra ku, men blir nok ikke et fast ønske på menyen her hjemme.
Etter en uke var det på tide å forlate Ramsgate og forflytte seg nordover forbi Durban, til St. Lucia. 4 timers biltur med god stemning. Her hadde vi en fantastisk avslutning på vår Sør-Afrika-reise, med safari i iMfolozi nasjonalpark den ene dagen og Hippo Boat Cruise den andre. Vi har ikke adjektiver gode nok til å beskrive opplevelsene. Det å få se løve, giraff, elefanter, sebra, neshorn, bøffel, villsvin, gnu og enda flere, var helt spesielt. For å toppe det hele, spaserte flodhesten forbi oss i gata i St. Lucia når vi spiste på kvelden. Den satte liksom siste prikken over i’en for oss denne kvelden, når vi oppsummerte alle opplevelser og inntrykk vi tar med oss hjem fra denne turen.
Det er ikke mulig å beskrive alle inntrykk i et kort reisebrev, for de er så mange og de er så voldsomme. Vi hadde en travel tur med fullspekket program, og som nevnt innledningsvis vil vi bruke tid på å fordøye alt dette. Vi konkluderer med at Sør-Afrika er et fantastisk land, med fantastiske mennesker som får til så mye med sine små ressurser, samtidig som vi skjønner hvor heldige vi er som bor i Norge. Vi har blitt bevisste på hva vi har å være takknemlige for her hjemme – og hva vi med minimal innsats kan bidra med og utgjøre av forskjell, for de vi besøkte. DET blir det viktig for oss å formidle til medelever, kolleger, familier og kjente.
En enorm takk til Jan Terje som tok oss med på turen og til KwaXolo Impact som gjorde det hele mulig og for den fantastiske jobben dere gjør for menneskene og stedene vi fikk besøke.
TAKK
Varme, takknemlige klemmer fra
Rannei og reisegjengen
